Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus; nål/spiss, og punktur; punktere/stikke. Kineserne kaller det Zhen Jiu som betyr nåling og varming. Verktøyet er tynne nåler som settes i nøye definerte punkter på kroppen.
​
Akupunktur er opprinnelig en gammel kinesisk behandlingsform hvor de blant annet benytter nåler for å gjenopprette energibalansen i kroppen. Kort og svært forenklet forklart virker akupunktur fordi Qi (energi) blir balansert.
Enten blir det bevegelse i stagnert Qi, eller så roer nålene en Qi som er altfor hektisk. Hvilke punkter som velges, og hva slags nåleteknikk som benyttes er avgjørende.
I Vesten er akupunktur mest kjent for sin smertedempende effekt, men benyttes mot en rekke andre fysiske og mentale tilstander.
I en Vestlig medisinsk forklaringsmodell virker akupunktur ved å stimulere perifere nerver og bindevev som frigjør transmittere som har en effekt på det sentrale nervesystemet. Disse signalstoffene regulerer områder i hjernen som blant annet påvirker det autonome nervesystemet. I tillegg vil trolig akupunkturbehandlingen stimulere dannelsen av stoffer lokalt, som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer blodsirkulasjonen.
​
Gjennom en grundig diagnostisering på bakgrunn av sykehistorie og livssituasjon, velges en individuell behandling tilpasset hver enkelt pasient. Deretter settes meget tynne, steriliserte engangsnåler i spesielt definerte akupunkturpunkter.
​
​
​
​
​