Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus; nål/spiss, og punktur; punktere/stikke. Kineserne kaller det Zhen Jiu som betyr nåling og varming. Verktøyet er tynne nåler som settes i nøye definerte punkter på kroppen.

Akupunktur er opprinnelig en gammel kinesisk behandlingsform hvor de blant annet benytter nåler for å gjenopprette energibalansen i kroppen. Kort og svært forenklet forklart virker akupunktur fordi Qi (energi) blir balansert.

Enten blir det bevegelse i stagnert Qi, eller så roer nålene en Qi som er altfor hektisk. Hvilke punkter som velges, og hva slags nåleteknikk som benyttes er avgjørende.

 

I Vesten er akupunktur mest kjent for sin smertedempende effekt, men benyttes mot en rekke andre fysiske og mentale tilstander.

I en Vestlig medisinsk forklaringsmodell virker akupunktur ved å stimulere perifere nerver og bindevev som frigjør transmittere som har en effekt på det sentrale nervesystemet. Disse signalstoffene regulerer områder i hjernen som blant annet påvirker det autonome nervesystemet. I tillegg vil trolig akupunkturbehandlingen  stimulere dannelsen av stoffer lokalt, som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer blodsirkulasjonen.

Gjennom en grundig diagnostisering på bakgrunn av sykehistorie og livssituasjon, velges en individuell behandling tilpasset hver enkelt pasient. Deretter settes meget tynne, steriliserte engangsnåler i spesielt definerte akupunkturpunkter.